bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket


3 kommentarer

Morfar bærer raier

Morfar bærer raier
fem, seks i slengen
Bygger en flåte av ungfurufartøy
med kursen satt
over rydningen og tjernet
mot vinteren bak åsene
der grensegata går

Øksa gir gjenlyd over røsslyngen
Forunderlig hvordan han hogger
varmen inn i stokkene
Slår den til ro
i rommet
med vegger av mellomstammeluft
Under et tak så høyt
at jeg bøyer hodet

 

 

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Vindpust mot kanoner

Du eier det
du også

Det som bor blant
dvergbjørkflokken,
inne i myrullsangen

Den er din,
viljen bak furuas
V-tegn
Ditt, bassenget
på vanliljebladet

Slik eier du
hoppet i harehjertet
og såret i fuglesangen
Det er ditt,
stønnet i åssiden
og lomskriket
stålkjeften tok

Du er greina
tiur`n forlot
Du er hærmann og hærtatt
du er krater og kanon
Du er dommer og dømt
når roen
må gjøre bot

Alt er ditt
Slik du eier en klem
og sommerløftet i
en hestehov
Du eier det,
du også
Slik du eier
dine hjerteslag

(skrevet som et innlegg mot Regionfelt Østlandet)


Legg igjen en kommentar

Bygårder

De står side
om side
Prøver å være
by
Sammen

Hun skinner
ved lunsjtid
Han gløder
mot aften

De deler scene
og lysmester
(forestilling hver dag. Hun kl 12, han kl 18)

Men om morgenen
før kaffen og
det første smilet,
eller i en grå junikveld,
kan det hende
de krangler
så folk snur seg
og stirrer

Han kaller henne
skjøge
Hun snerrer
– bonde,
og stjeler hans
morgensol

Da setter han
sine våte øyne
i byantikvaren
og får trøst og
nye taksten

Hun later som
ingenting, og stryker
sin svangre mage