bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket

Peisfred

Legg igjen en kommentar

Den første kubben brenner alene
nesten helt opp
før den følger kulden
etter folketomme timer
opp på loftet,
over takene dit

jeg la håpet for denne dagen:
Et hugg av liv gjennom kroppen
viljen til luft i tråkket. La fotefarene forlate loggen
for å sette et nytt stjernetegn
på lyse morgenskyer

Med foten mot kvelden fanger
tærne umerkelige drønn
fra kjøtt mot jorden, dønninger
etter bildene som slo
som haglvær mot øyelokket

 

Advertisements

Forfatter: bjarnekj

Dette er en side hvor jeg kan legge alle diktene mine. Så blir de ikke borte og du, kjære medborger, kan få lese dem. Håper en og annen strofe her blir med deg videre i verden. Om du skulle få ånden over deg kan du kommentere med det fortegnet du måtte ønske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s