bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket

Skinneseismikk

Legg igjen en kommentar

Toget fløyter fåfengt. Ingenting kan fylle denne dalen,
ikke sorgen over å være hvileløs mot mørket.
Akslingene, hjullagrene og bremseklossene er støpt, uten egen stemme og glemt.
Smidd i en annen tid. Likevel er toget på vei med en tristhet i noe som ikke er en sjel.
Kanskje er det skinnene? De er så nær jorden og kan kjenne sin egen tyngde som
seismiske svar fra en grov rot der nede, en mark eller varme
av myrvann og stagget forråtnelse.
Men de sier så lite.
Den gamle rystelsen har blitt en mumling over svillene.
Et mønster grana og elgen har vent seg til.

Jeg har vært her før. Kjent pukksteinen mot skosålene bevege seg- og spenningen gå
fra ankelen, oppover leggen. Da toget rundet den krappe kurven med klippefremspringet
så jeg hendene stramme seg om armlenet. De lignet latexhanskene som var hvite
mot den svarte søppelsekken, hvite mot alt det røde,
spredd som frø på en stengrunn- urørlig mot viljen bak et så stort steg.

Bjørkekrattet langs gjerdet har vokst siden da, men det kan
fortsatt ikke tidfeste presist når det skjer, at høstbladet blir stemmeløst som
bremseklossene

Advertisements

Forfatter: bjarnekj

Dette er en side hvor jeg kan legge alle diktene mine. Så blir de ikke borte og du, kjære medborger, kan få lese dem. Håper en og annen strofe her blir med deg videre i verden. Om du skulle få ånden over deg kan du kommentere med det fortegnet du måtte ønske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s