bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket

Tårnkranskrift

Legg igjen en kommentar

En fredag ettermiddag i november
Tårnkranene står gullstille mellom
stasjonen og sjøen
Dagen har lagt igjen litt skimmer i fjorden
skyggen kommer ovenfra
De diagonale avstiverne
blir en ligning uten kjente, som bare kan løses
i det full-lyset morgendagen
måtte by på

Den blinde poeten lar hånden gli over
byen. Fingrene følger gatene mot
byggeplassene, priller opp tårnkroppene
utover bommene
Han registrerer vinklingen
arbeidsarmene i mellom, høydeforskjeller
og noe annet øyet
ikke fanger opp
Han mumler strofer jeg synes å kjenne igjen
på et språk jeg trodde jeg kunne
mens en skriver tar seg ned, trinn for trinn
fra en lang dag i cellen

Jeg løfter blikket, mot postgirobygget
Et dobbelt utropstegn

men byen er en gåte nå
når den bygges
av dansende tårnskrift

Revidert 28/11 etter nyttige innspill fra gode folk på  http://debatt.dagbladet.no/diktkammeret/debatt/

Advertisements

Forfatter: bjarnekj

Dette er en side hvor jeg kan legge alle diktene mine. Så blir de ikke borte og du, kjære medborger, kan få lese dem. Håper en og annen strofe her blir med deg videre i verden. Om du skulle få ånden over deg kan du kommentere med det fortegnet du måtte ønske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s