Det er laft i luften
et hus har pustet
dypt i natt
Sporer av ly
og tyngde
styrkestøv i stillheten
Huskroppen husker
står i mot, står
i mot – føyer seg
trekker inn, puster
ut. Hvert år fortrenger
frisk luft to prosent
skarpt sinne
En gang
kastet jeg et brøl
i tømmerveggen
så det bølge over
stokkene, sive
inn i sprekkene
kjente etter
klangen i
kroppen
lenge