bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket

Ørnespannet

Legg igjen en kommentar

De tror jeg er en tranesjel
når jeg skriker mot søvnen
trekker på de mørke stiene
mellom døgnets ytterpunkter
Sangen min ligger
som en baldakin over alteret
kaster skygger
gullskriften står
grå mot sort

Jeg dikter meg flukt
og fjær
Gang på gang
går jeg i stup mot gåten
ser løsningen som et glimt
over skyene
i det jeg våkner på gulvet
under buene hvor røkelsen
henger lettere enn mørket
tyngre enn tanken

Jeg dikter meg hard hud og mynde
temmer ørnene
Det tar år før stoltheten i blikket deres
kan romme et vi
og de lar seg binde.

Min rite er
en vekselssang
mellom transen og trevler i hendene
For hvert skift jeg fletter på kurven
står rynkene
dypere i ansiktet
I dukstingene legger jeg
ballongmakerens evangelium
kryss for kryss

Denne morgenen står
blåskyggen rundt oss
Ørnespannet som halvt
mangehodet drage, halvt
gammeltestamentlig engel
Jeg har samlet alle kartene
De brenner med lilla flamme
fyller ballongen
med grå hukommelse

Advertisements

Forfatter: bjarnekj

Dette er en side hvor jeg kan legge alle diktene mine. Så blir de ikke borte og du, kjære medborger, kan få lese dem. Håper en og annen strofe her blir med deg videre i verden. Om du skulle få ånden over deg kan du kommentere med det fortegnet du måtte ønske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s