På hogstfeltet ligger stubbene som strandede sjødyr med
tentaklene dypt i jorden
Strekker seg mot havet, famler etter et nytt sus
til salve for sårflatene
Bak vollgravene og den stibrutte, solsvidde mosen slår
skrinnslanke stammer tilbake
Gjennomborer lysningen, lukker seg over
rester av rugaks og aske
Ungfurua er geograf. Setter årringer rundt jordens
sentrum, hvor livet legges i
lag rundt akkorden av spire, øks, akse og
syklus – En stendig klang av septim
Noita sover, siver gjennom silt, muld og morene. Hører
ilden slå i hjerter av jern
Hiisi lot ulvene gå. Frykten er navnløs
Drømmen har snudd. Tonen stilnet
bjarnekj 