bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket


Legg igjen en kommentar

Septim på hogstfeltet

På hogstfeltet ligger stubbene som strandede sjødyr med
tentaklene dypt i jorden
Strekker seg mot havet, famler etter et nytt sus
til salve for sårflatene

Bak vollgravene og den stibrutte, solsvidde mosen slår
skrinnslanke stammer tilbake
Gjennomborer lysningen, lukker seg over
rester av rugaks og aske

Ungfurua er geograf. Setter årringer rundt jordens
sentrum, hvor livet legges i
lag rundt akkorden av spire, øks, akse og
syklus – En stendig klang av septim 


Noita sover, siver gjennom silt, muld og morene. Hører
ilden slå i hjerter av jern
Hiisi lot ulvene gå. Frykten er navnløs
Drømmen har snudd. Tonen stilnet

Reklamer