Så det på nesebenet, munnen, ørene
– du kom langveisfra
Hev etter pusten i ett år
Løp du hele veien
hit?
Vi prater
Bruker ord med hverdag
som sjokoladepålegg, snø og kos
Men lyset,
slik det sorte hullet har omskapt det
må du språke
med røde render i huden min
Vi er instrumentmakere
Hud, bein, sener, nerver
strekkes, hules, spennes
Vi stryker, slår, knipser, blåser
Leter i kroppen etter klangen inn
og bølgen som faser ut
Våre hjerter teller ned
for fort
Vi hverken søker eller frykter farer
Hos oss har livet gått inn
med støvlene på
bjarnekj 