bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket

Hyllest til en kvinne på kvinnedagen, og noen sukk over en annen

47 kommentarer

Dette har til nå vært en diktblogg, og i den senere tid en slumrende diktblogg. Til sist i denne posten kommer det da også et dikt, men først; i dag, på kvinnedagen lar jeg bloggen våkne til som en hedre- og meneblogg. For i dag har jeg lyst til å hedre en kvinne som jeg beundrer, mer enn noen annen. En kvinne med et ansvar og en betydning som blir glemt når Inga Marte Thorkildsen prediker sin ortodoksi i dagens Aftenposten.

Kvinnen jeg beundrer er min kone. Etter at vi fikk et funksjonshemmet barn for drøyt seks år siden har hun vært hjemmeværende. Slik har det vært nødt til å være. Omsorgen for gutten og oppfølgingen av systemet rundt barnet er uforenelig med deltagelse i det såkalte arbeidslivet, også deltid – enn så lenge. Få ser rekkevidden av slitasjen hun er utsatt for. Få anerkjenner soliditeten i fagligheten hun utøver som mor til et barn med særskilte behov. Når uttrykker kommunens virksomhetsansvarlige eller andre hun må brynes mot, at innsatsen hun gjør er formidabel? Hvem sier høyt at uten henne ville sønnen min ikke hatt en anstendig livskvalitet? Hvem anerkjenner at uten henne hadde det offentlige langt tidligere sittet med en økonomisk, praktisk og kompetansemessig utfordring de ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere? Det finnes ingen lønnsforhandlinger eller medarbeidersamtaler hvor hun kan stille krav, få anerkjennelse, bli sett. Min kone står i det fordi hun må, fordi hun er mor, fordi hun er en dyktig sykepleier, fordi systemet som nåværende og tidligere regjeringer har lagt verdimessige og økonomiske føringer for, i svært mange tilfeller ikke kan og/eller vil levere.

Jeg er i full jobb. At jeg tjener mer enn hun gjorde er en viktig grunn til denne fordelingen. Men viktigere er det at jeg hadde gjort en dårligere jobb i hennes sted. Jeg har ikke den psyke, fysikk, kompetanse eller ambisjon som skal til for å lykkes i den tøffeste jobben jeg vet om. Det har bare min kone. Så når Inga Marte Thorkilsen uttaler at Man kan gjerne si at det er like verdifullt å gå hjemme med barna som det er å være i arbeid – men det er ikke, -Ja da blir jeg rasende. I min kones tilfelle er det uendelig mye mer verdifullt at hun er hjemme enn om hun hadde deltatt i det store, allmektige arbeidslivet. Mer verdifullt for gutten, for søsknene, for samfunnsøkonomien og for meg – For alle! Verdifullt i den snevre betydningen det ser ut til at Thorkildsen forholder seg til, men først og fremst verdifullt ut fra perspektiver som handler om menneskeverd og livskvalitet. Verdier jeg trodde SV var opptatt av og som fikk meg til å stemme på dem ved forrige korsvei.

Da jeg først leste intervjuet i Aftenposten tenkte jeg i starten: Ja, ja. Dette var noen overfladiske greier rettet mot interiørblogghustruer og luksustidsklemma. Men så blir jeg kald. Thorkildsen HAR tenkt på sånne som oss. Hun har en av min kones «søstre» på netthinnen:

– En ilter kvinne tok tak i likestillingsministeren på bussen, og ga henne en lekse. Kvinnen hadde vært hjemmeværende med barn med funksjonsnedsettelse, mannen hadde gjort karrière og tjent pengene. Så hadde mannen forlatt henne for en yngre. Kvinnen selv satt igjen som minstepensjonist.

Ministeren kommenterer:
– At kvinner tar kostnaden av at hverdagen er vanskelig å få i hop, og velger deltid, preger kvinners mulighet til økonomisk selvforsørgelse helt inn i pensjonsalder, og det setter en begrensning i deres frihet. Baserer man seg på å bli forsørget av en mann, gjør man seg sårbar. Veien til likestilling går igjennom selvstendig inntekt.

Har Thorkildsen overhode skjønt noe som helst? Hvilke reelle valg hadde denne kvinnen? Var forutsetningene for hennes deltagelse i arbeidslivet overhode til stede? Ville barnet blitt ivaretatt på en god nok måte? Jeg skulle så inderlig gjerne tatt mer hånd om vår gutt. Sørget for at kona mi kunne samlet overskudd, løftet blikket, kanskje fått realisere seg i en jobb – dersom hun ønsket det. Problemet er at da hadde jeg mistet lønn, pensjonsrettigheter og kanskje muligheten til å opprettholde mitt arbeidsforhold. Det har ikke vi råd til, det kan ikke vi risikere. Min kones ansvarsfulle og krevende jobb er nemlig ikke betalt, gir ikke grunnlag for en levelig fremtidig pensjon. Jeg må bite meg fast i det jeg har og håpe at vi klarer å løfte sammen, ha blikket fremover og anerkjenne hverandres betydning og innsats for gutten, brødrene og oss som par. Håpe at livets kronglete sti ikke leder oss i den situasjonen kvinnen i Thorkildsens historie hadde opplevd.

Thorkildsen prediker et likehetsbudskap. Et likehetsbudskap om at arbeidslivets naturlover tar tak i oss alle, skal vi bli like stilt må vi velge likt: Fulltids arbeid, gjennom hele vår arbeidsføre dag. Hver for seg selv! Hva skal vi med en likestillingsminister som ikke forholder seg proaktivt til de ulikhetene hun ser? Hun kan faktisk sammen med sin arbeidsministerkollega og øvrig regjering bidra til at kvinnen på Thorkildsens netthinne og min kones innsats gir anerkjennelse og status. Hvem tok til orde for denne gruppen når fremtidens pensjonsordninger ble fastsatt under middelaldrende menns føringer? Dersom Thorkildsen mener at den største likestillingsutfordringen i dag handler om å holde kvinner i arbeid mens den tidligere handlet om å få kvinner ut i arbeidslivet, ja så kan det vel hende at det er på tide å zoome litt ut og stille spørsmålet om fullt arbeid for to er en hellig gral. Er svaret ja må de som svarer ja vise evne til å se behovet for støttefunksjoner og ressurser som kunne gi min kone og kvinnen i ministerens historie reelle valg. Er svaret tja eller nei kan jeg ikke skjønne annet enn at Thorkildsen analyse er ruskende gal. Dagens store likestillingsutfordring er arbeidet med å legge til rette for at kvinner og menn har like og reelle muligheter å velge deltid når livet krever det.

Men dette er altså en diktblogg som i dag er en hedre- og meneblogg. Og jeg vil avslutte med et hedredikt, til min kone, så det blir en slags helhet i galskapen. Takk

Kurve

Bøyd over barnet, alltid
bøyd over barnet
Ryggen din, buene
i ansiktet, de trette
halvåpne hendene,
øyelokket når du lukker
alt ute

Slik har du satt ditt merke
på verden:
Åsene, bølgene
fjellskrenten i haven
havets krumning
Himmelen over livet
Buen, bøyd
over barnet, alltid
bøyd over barnet

 

 

Advertisements

Forfatter: bjarnekj

Dette er en side hvor jeg kan legge alle diktene mine. Så blir de ikke borte og du, kjære medborger, kan få lese dem. Håper en og annen strofe her blir med deg videre i verden. Om du skulle få ånden over deg kan du kommentere med det fortegnet du måtte ønske.

47 thoughts on “Hyllest til en kvinne på kvinnedagen, og noen sukk over en annen

  1. Det diktet traff rett i hjerterota. Ser for meg samboeren når hun står bøyd over senga om natta og hvordan de trøtte øynene gradvis forsvinner når dattera vår smiler og ler til henne. Noe magisk der. Takk for artikkelen og diktet 🙂

  2. Veldig bra, rørende og tankevekkende, hilsen Magnus og Liv

  3. En kvinne verdig din hyllest.
    En hyllest verdig din kvinne.

  4. Magnus, Liv og Carl Einar; Tusen takk

  5. Kjære deg… Du berører hjertet! ❤

  6. Takk til deg som bekriver med ord de samme tankene som jeg ofte tenker. Det er langt igjen til vi blir likestilte!

  7. For en fantastisk mann du er! Dette var en så fin post å lese. Det blir så feil hvis all vår verdi skal knyttes til hvor mye penger hver enkelt klarer å tjene.

  8. Du har god grunn til å hylle din kone og du har god grunn til å bli rasende på Inga Marte! Det ble jeg også for å være ærlig.

    Det jeg tenker er at du har god grunn til å få litt hyllest selv også 🙂 Fantastisk godt skrevet, både innlegget og diktet gikk rett inn i hjerterota!

  9. Emme, Beate og SerendipityCat: Hjertelig takk for varmende kommentarer!

  10. Kjære Bjarne. Dette er det vakreste, sterkeste og mest rørende jeg noen gang har lest!

  11. Tilbaketråkk: For en flott mann! | ~SerendipityCat~

  12. Takk for det du skrev her. Det er så mange liv, ingen av livene våre er A4. Ingen av oss er roboter, ingen av oss er som rette streker, hus der alle vinklene er rette blitt til i hodet på en kjedelig arkitekt med øyne bare for «fuksjon» der all glede er borte. Vi er som plantene som vokser under og over hverandre, som kryper rundt trestammen, opp mot sola, om omveiene kan virke ulogiske og rare. Slik er vi. Slik er vi vakre. Og slik kan vi ikke puttes i et system som sier «dette er det beste for deg, og for alle». Og staten er god, men staten kan ikke vise omsorg. Det kan bare mennesker. Det kan bare de menneskene som elsker og bryr seg.

  13. Takk! Dette var flotte ord, og jeg tar noen til meg selv også, som også er hjeme med en gutt med ekstra behov. Vi hadde ikke fungert uten, HAN hadde ikke fungert så bra som han gjør uten!!! Det betyr at jeg blir dårlig stilt som pensjonist, og jeg som din kone, gjør det med åpne øyne. For barna vår fortjener det, både de med særskilte behov og søsknene deres. Takk, og lykke til videre, ikke minst med å ta vare på hverandre 🙂

    • Kjære deg! Så bra du tar dette til deg, for det er til deg og, og alle mødre og fedre som tar løftet og forsakelsen. Takk for tilbakemelding. Håp og styrke til dere. Lykke til videre

  14. I tilfeller der familien trenger omsorg som den du skriver om, som altså trengs pga sykdom, synes jeg det er provoserende og trist at omsorgslønnen er lav og at det krever utrolig mye jobb å få de rette stønadene fra NAV slik at man kan ta seg av egne familiemedlemmer. I en del tilfeller kan ikke omsorgen delegeres – et argument som kommer i tillegg til hva man velger fordi man selv mener det er riktig. Dette er en merkelig ansvarsfraskrivelse fra myndighetene som forundrer meg.

    Så veldig fint innlegg du har skrevet. Takk! Jeg ser det er mye delt – vel fortjent!
    Ønsker dere gode dager!

  15. Takk…

  16. Takk for det aller viktigste, mest rørende, ekte og sterke innlegget i deltidsdebatten!

  17. Dette var vakkert skrevet! Tusen takk for et fantastisk bidrag til debatten. *gåsehud*

  18. Takk!
    Og jeg kan ikke annet en å ønske dere alle lykke til! Det er beundringsverdig hva dere begge gjør som foreldre! Takk igjen…

  19. Tusen hjertelig takk. Reelle valg ja, nettopp. Diktet var nydelig. Så fint fordi det var enkelt, men dypt. Enhver mor og «våkne» far vil kjenne seg igjen i det. For en flott mann og far du er som faktisk ser og setter pris på. Så flott at din kone i det minste får dette fra deg, en særdeles viktig person i hennes liv. Uten din støtte tror jeg ikke hun fant den styrken så lett heller. Flott teamarbeid!! Rørende og sterkt!

  20. Et flott innlegg med viktige synspunkter !

  21. Gode Lammelåret, Vigdis Fagerheim, Sparringmamma, karigrethe, Tonje, øyvor jansen og barbro: Kjære alle sammen. Tusen takk for respons! Hadde ikke trodd at denne teksten skulle vekke så mye hos så mange. Håper inderlig den kan bidra til endringer i praksis også. God søndag!

  22. Tusen takk for et flott blogginnlegg som hyller din kone og hennes innsats for deres barn. Hun gjør en formidabel oppgave for dere og for vårt samfunn. Samfunnet har å stille opp. Noe det ikke gjør i dag.

    Jeg skulle så gjerne ha lest Inga Marte i beste mening, men det er vanskelig. Hun er likestillingsminister for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun er familieminister. Men framstår kun som likestillingsminister med arbeidslinja på hjernen.

    Hun burde heller være opptatt av å finne gode ordninger som gir familier som har funksjonshemmede barn mulighet for gode kommunale tjenester som avlastning, rett på brukerstyrt personlig assistanse og inntekts- og pensjonssikring for begge foreldre uavhengig av tilknytning til arbeid. Da ville det eksistere en reell valgfrihet til hvordan organisere hverdagen for foreldre som lever på strekk. Da kan de delta i arbeidslivet med sikkerhet om at barnets beste er ivaretatt.

    • Takk for veldig velfundert kommentar. Takk og for den konstruktive måten du har løften innlegget mitt videre med lenking og kommentarer! Håper det kan skje noe, at slike innspill som dette ikke bare blir rørende ytringer som får noe haker til å knyte seg og hvæte noen øyne.

  23. Tusen takk Bjarne!
    Sånne menn som deg styrker kvinner som meg, som gjør nettopp hva din kone gjør, og så mange andre mødre. Tusen takk for at du setter dine ord på opplevelsen, at du hedrer din kone, og hennes medsøstre, på denne måten.

    Vi vet at minstepensjon høyst sannsynlig blir et resultat av vår omsorg for sykt (syke) barn, funksjonshemmede barn. Det er svært provoserende at staten ikke ser nytten i den jobben vi gjør, hjemme. Hvor mye vi sparer samfunnet for, økonomisk.

    Det er også svært provoserende at vi må kjempe med NAV, at de stadig overprøver legeerklæringer og spesialisterklæringer. Avslår pleiepenger, grunnstønader osv.

    Verdi handler ikke om hvor mye man jobber, hvor flott hus man har, om bilen er stor og ny nok, om det står ei hytte på fjellet og ved sjøen.
    Verdi handler om, for meg, å fylle livet med det som kjennes riktig ut, i hjertet!

    Jeg bryr meg ikke om at badet vårt er gammelt, at kjøkkenet er gammelt, at møblene er fra Ikea, bilen er gammel, ungene får litt nytt og litt arv av klær.
    Jeg bryr meg om familien min, vennene mine, omsorg og nærhet.

    Og, jeg blir takknemlig og veldig glad for at en mann, ja deg Bjarne, setter ord ut i verden, av kjærlighet og takknemlighet til sin kone! TAKK!

    • Så utrolig hyggelig at du tar dette til deg! Æres den som æres bør. Mot, styrke og alt godt for deg og dine. Så håper vi at denne posten sammen med alle andre drypp som kommer i kronikker, blogger og gjennom begrenset mediedekning kan bidra til at denne tematikken kommer på den politiske dagsorden og at ting skjer!

  24. Det er ikke vanskelig å forstå at familier med barn med særskilte behov trenger mor hjemme. Og saken er at jeg tror alle barn trenger det. I noen familier kan det like gjerne være far altså (for å ikke være så politiskt ukorrekt og få de sinte feministene på nakken).
    Din kone og alle som tar vare på små barn gjør en av de viktigste jobbene i verden, spør du meg. Den viktigste jobben både kvinner og menn gjør er den de gjør som foreldre, den jobben de gjør i sitt hjem. Jeg har vært hjemmeværende med barn i 14 år og har fått sy barn, og har aldri følt meg til liten nytte.
    Jeg vet ikke om I-M Thorkildsen helt vet hva hun sier, men jeg er iallefall ikke enig. Det er synd at hun som har står innflytelse serverer en slik holdning til kvinner og mange unge mødre. Det er ikke så rart at kvinner ikke føler seg av særlig stor verdi med mindre de er ute å tjener penger, når de hører slikt som de uttalelsene. Men jeg er glad det også finne politikere som ser verdien i å ta vare på små barn. Jeg vil heller høre på dem:)

    • Alle skal møte respekt for de valg man tar! God du ser verdien i det du har valgt som din livsgjærning. Takk for kommentaren! Alle gode ønsker til deg og dine

  25. Tilbaketråkk: En liten søndagefleksjon rundt kvinnedagen, likestilling og feminisme | Tinteguri

  26. Dette var et rørende og sterkt innlegg. Dette angår nok mange og det burde helt klart vært mer fokus på dette. Lykke til videre og takk for dette innlegget som rørte meg helt inn i hjertet.

  27. Har bare fått leste diktet ditt, som står som en regnbue over noe av det vakreste som er mellom mennesker. Kjærlighet, nærhet og tilknytning.

  28. Fantastisk bra skrevet. Felles pensjonsinntjening NÅ!

  29. Kona di burde fått lønn og pensjonsrettigheter for den jobben vet ikke hvor utfordrende det er,men jeg tviler ikke på at det ekskluderer jobb og hadde hu valgt jobb måtte jo andre tatt vare på gutten din og dere hadde fått støtte til det enten det eller en fæl institisjon som hadde kosta peng antar jeg hvertfall.
    Forbanna idiotsystem dessverre.

  30. Takk for sterke og gode ord.

  31. Hei Bjarnekj, det var godt å lese dine ord for en som er i helt identisk situasjon som deg, bare parallellforskjøvet 10 år – vår gutt er 15 år – og kvinnen jeg beundrer har vært hjemme alle årene og skapt et godt liv for ham og dermed for hele vår familie. Hun får smuler til takk fra det store fellesskapet, men vår glede over sammen å ha skapt et familiefellesskap som har funksjonert for vår sønn, for hans søsken, og for oss to er verdt alle umodne, ukloke, hånende ord fra en politikerspire som synes uten livsdybde og livserfaring – akkurat som vi bet i oss sorteringsgalskapsordene fra en annen uklok statsråd som heldigvis har havnet i politikkens bakgård – der Torkildsen bør havne om hun ikke bråmodner med jobben eller taper valget. Til sist noen gledens ord om at vi etter 15 år aldri har hatt det så fint, hatt sterkere indre fellesskap oss imellom eller mer energi til å takle denne spesielle, givende, utfordrende situasjonen, min heltinne er fra i høst i deltidsjobb og deltidsstudier som vil munne ut i innsats overfor andre i samme situasjon som vår sønn, jeg håper inderlig at dere kan få mulighet til å oppleve en like meningsfull reise…..

    • Varme hilsner til deg og heltinnen! Så bra at dere har kommet gjennom krevende år, og så bra at din kone nå kan ta fatt på en ny fase i livet hvor hun får utnytte sin spisskompetanse til glede for samfunnet! Der får vi en gave fra henne vi ikke har fortjent etter måten hun har blitt belønnet for innsatsen så langt.

      Alt godt!

      MVh
      Bjarne

  32. Jeg måtte plutselig tenke meg nøye om. Du gav meg innsikt. Jeg tenker annerledes nå. Takk :-0)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s