Bak sentralbanestasjonen ligger operahuset
Fjord mot marmor
Byen er bredemt
Jeg går trett på en kjent gate
Fortauet gir foten et uventet svar
og jeg står i et minne:
En plutselig revne i furomofjell
Et ungt sår i landskapet
Det prikker i håndflaten
da skrittene mot juvet
er der igjen
Jeg var en to og en halv kilometer lang
streng, spent over
en klangkasse av stein
og en håndfull tusen år