bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket


Legg igjen en kommentar

Rikshospitalet, januarnatt 2000

Bak kjøleromsdøra står mørket.
Jeg drar i snora, døra åpner seg.
Korridorlyset går først inn. Risser et felt på gulvet:
Her skal du gå. Her skal du feste blikket.
Jeg styrer tralla innover. Med nattekulden i kroppen kjennes det nesten mildt.
Jeg duser blikket, puster med munnen.
Luften har en uvant aroma.
Det kjente søtlige blandes med kjølnet eim av brann.
I sysnranden tegner hvite laken profiler av kropper.
Jeg aner flekker med fremmede sjatteringer på stoffene
og på hender som stikker utenfor kanten av stålbrettene
Jeg forstår at jeg ikke skal tenne lyset her inne. Ikke i natt.

Mørket har trengt inn under kledene og avgir
sitt ubetingede løfte om jord.
All fred og forventing i dette rommet
har denne tyngden