Litt om/på iskanten

-Har du sett iskanten?
-Iskanten?
-Ja, iskanten. Den var her for litt siden.
-Og nå er den borte?
-Ja. Hvor kan den ha blitt av?
-Nei, men den har vel flyttet seg da?
-Flyttet seg? Helt selv liksom?
-Ja helt selv. Iskanter gjør det. Iskanter har fri vilje de og vet du, presis som deg og meg.
-å?
-Visste du ikke det? Iskanten er som alle andre kanter. Skjørtekanten for eksempel. På sekstitallet forflyttet den seg over knær og øde lårsletter før man fikk sukk for seg.
-Ja ja, men skjørtekanten har jo lite med hvor grensen for prøveborring skal gå for å si det slik!
-Sikker på det?
-Nå synes jeg du sporer du litt av
-Er ikke det naturlig…
-Jo, men nei, men altså. Hva skal vi gjøre nå? Det er sårbare områder. Det har vel ikke så mye å si hvor kanten sånn nøyaktig går. Det er vel hensynet til naturen som er viktigst.
-Det er jo egentlig litt fint!
-Fint?
– Ja. Fordi vi har global oppvarming trekker isen seg nordover, og så kan vi borre lengre nord, og så får vi enda mer oppvarming og så kan vi borre lenger nord osv osv. Desto mer iskanten trekker seg nordover, desto bedre. Presis som skjørtekanten
-Sukk

Reklame