bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket


Legg igjen en kommentar

1,618 033 98

Mennesket er alle tings mål
Protagoras (481-411 f.Kr)

1,618 033 98

I februar 1944 ble Gewandhaus i Leipzig utslettet
av vestmaktenes brannbomber. Veggene kollapset om et rom
beskrevet som et fartøy av akustikk, i stand til å bære
et fullt orkester og femten hundre lyttere
gjennom villniset av distraksjoner – og nesten
helt frem. Hvordan?

Jeg, er en variasjon over da Vincis vitruviske mann. Ingen vet
hvorfor jeg er til. Men konsertsalene finnes
fordi min slekt finnes. Gewandhaus ble bygd i menneskets bilde
som en lek med våre proporsjoner.

En fasade som faller
en torso
som rives av ved navlen

Reklamer


2 kommentarer

Hjerter som kan telle til tredve

Forskere tror arten ble formet
da vi levde i små grupper
på kanskje tredve individer. Tett sammen
i den nakne kampen. Kampen
vi stadig tapte. Da vi famlet oss frem til de første
livsviktige ritualene,
fant ord for det unevnelige og ubegripelige. Vi var tjueåtte

nære som begravde det dødfødte barnet på en svanevinge,
tett inntil den atten år gamle moren,
og vi strødde oker over dem. Vi husket ordene
som skulle sies. Vi husker ikke om vi visste hvorfor. Men vi vet

at ordene og hendene våre er alt vi har hatt å gripe
verden med. At vi aldri kan dele substans uten å dele språk.
Vi har hjerter som bare kan telle til tredve,
men er selv talløse i trengselen
på pendlertogene, gravplassene og i flyktningleirene.