Disse blokkene ble bygd mellom
1946 og 49, på tomta der russerfangene svant
Parallelle sikksakkrekker. Rette som
piggtrådgjerder. Jeg har tenkt
at jeg ikke forstår hvordan fremtiden ser ut
sett fra en kropp med krig grått inn i sinnet
og frihet som en ny hud mot verden
Helene, vegg i vegg, flyttet inn i 50
Av og til spør hun om alt er okay, om hvorfor
jeg ikke har spilt piano på så lenge. I går
skulle jeg henge opp en hylle. Boret møtte
ingen motstand. Spant fritt i veggen. Slik
akkordene mine spinner der inne. Slik
stemmer, savn og stadig ny tro
eltes sammen med sand og sement
tegl og armering
På førtitallet fantes ingen modeller for å beregne
hvor mye stillhet en lamellblokk kunne tåle
Netter som denne hender det at jeg må synge
veggene våre trygge