bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket


Legg igjen en kommentar

Til tvilen


Vil du bli hos meg, som en var hånd
på skulderen?
Stryke øyelokkene mine,
lede blikket dit
jeg kan se skyggene spille?
Vil
du komme til meg når sinnet ligner
rekker av frosne plogfurer?
Vil du bli når ordene mine levrer
av dom?
Jeg har sett deg trenge inn
i hatets tynneste vedrør. Løfte
en ny næring til døde kroner.
Jeg har sett deg drive
som lindrende tåke
over utbrent kjærlighet.
Du,
som retter avtrekkerfingre
med den newtonløse kraften i nervebanene:
Gå forbi
når du kjenner deg sterk


Legg igjen en kommentar

Ode til Mads Gilbert

Mads. Din røde klut du er
Rød som blodet på hanskene dine
et kinn som friskner til
rosen i de kalde hendene, når det måtte bli slik
Akkarvik, Angola
Kvænangsbotn, Kurdistan
Alteide, Afghanistan
Bilto, Burma
Karasjokk, Kambodsja
Gamvik, Gaza
Oss mennesker, vi blør
Redselen står i blikkene
Du står i det. Har ikke tid
til å fylle parentesene
Du vender øynene dine mot lyset
Søker gnisten som holder hjertene i gang
håpet levende. Hendene som holder
det trette hodet. Fingrene du stikker inn
der splinten spjærte kjøttet
Ansiktet ditt, smilet – Slik er ropet
ingen har lov til å overhøre: Se
mennesket
i verdens rikeste land. På feltsykehuset
i Palestina. Oss
midlertidige, sårbare. Vi
med omsorgen og omtanken
som en mulighet i oss. Arten
som lever av kjærlighet. Rød!