bjarnekj

Man setter et ord foran et annet og går baklengs inn i språket


Legg igjen en kommentar

Når demningene bryter

Tjueseks tommer basstromme er nesten
nok  til å bryte horisonter i sagtannbølger Åpne rom
i blokker av hvit, solid uro Sende snikk snakk
i bane dit lyd blir damp og støv

Nesten

Men vi trenger kraftig jording
Tung fot, tung jord
tårnlengtende drømmer og
plenty oksygen i blodet

Bonzo sender
nåla i veggen
skraper i tapeten
Svimmel og forvirret konstaterer jeg
mannskapskrisen
En mann ute, og støyen slår inn i verden
som om alle diker er brutt. Tamburen er dau
og slaget er tapt. Ta beina på nakken og
løp, over åsene og langt langt vekk

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Vindpust mot kanoner

Du eier det
du også

Det som bor blant
dvergbjørkflokken,
inne i myrullsangen

Den er din,
viljen bak furuas
V-tegn
Ditt, bassenget
på vanliljebladet

Slik eier du
hoppet i harehjertet
og såret i fuglesangen
Det er ditt,
stønnet i åssiden
og lomskriket
stålkjeften tok

Du er greina
tiur`n forlot
Du er hærmann og hærtatt
du er krater og kanon
Du er dommer og dømt
når roen
må gjøre bot

Alt er ditt
Slik du eier en klem
og sommerløftet i
en hestehov
Du eier det,
du også
Slik du eier
dine hjerteslag

(skrevet som et innlegg mot Regionfelt Østlandet)


Legg igjen en kommentar

Bygårder

De står side
om side
Prøver å være
by
Sammen

Hun skinner
ved lunsjtid
Han gløder
mot aften

De deler scene
og lysmester
(forestilling hver dag. Hun kl 12, han kl 18)

Men om morgenen
før kaffen og
det første smilet,
eller i en grå junikveld,
kan det hende
de krangler
så folk snur seg
og stirrer

Han kaller henne
skjøge
Hun snerrer
– bonde,
og stjeler hans
morgensol

Da setter han
sine våte øyne
i byantikvaren
og får trøst og
nye taksten

Hun later som
ingenting, og stryker
sin svangre mage